En utdyping!

Etter å ha fått noenlunde følelse til bake i fysjonomien, var det tid for ettertanke på gårdagens konkurranse i Kvam. Var det nå så ille som det i første omgang så ut?

Fuktigheten, og den påfølgende mer og mindre forfrysning må dessverre ta mye av skylden for mye. Stivere i kroppen har jeg ikke vært siden jeg badet i Møsvanndammen i 4 graders vann.

Jeg synes å merke at en aldri så liten/stor halsbetennelse er på gang.

Vel,øvelse for øvelse:

FD: Tregt neddekk. velter over på v. skinke.

FvF: Henger, stort sett hele øvelsen, trege holdter.

Sitt u. marsj: Treg transport etappe, men en bra sitt.

Inkalling: God fart fram til stå, noe lang stopp bane. Stopper på dekk kommandoen, men nekter å legge seg.

Rute: Løper bra fram til ruten og står, men ser helt forvirret ut. Legger seg ikke. stiller seg med ryggen til.

Apport/hinder: Treg, litt tygg.

Metall: Treg.

Neseprøve: Plukker rett, men treg ut og inn. Litt tygg.

Avstand: Utfører alt. Lite framdrift, men div. dobbel kommandoer.

Det er faktisk mye bra tross alt. Men hovedproblemet denne gang var farten. Med fart hadde alt sett så meget lysere ut. Dyret hadde en kjempefin neseprøve. Kontrollert søk, og kommer inn uten å nøle. Ruten finner hun og plassererer seg godt inne i ruten, men av en eller annen grunn plasserer hun seg med ræ.. til slik at jeg ikke får kontakt. Dyret så totalt lost ut. Apportene er ok men unntak av farten da. Avstanden var bra med lite framdrift, og hun gjør alle momentene, men legge seg ned i det våte element var det ikke dagen for.

Og jeg som trodde jeg hadde en "vannapporterende hund", samt vanntette goretex sko! Hvor feil går det an å ta??

Det er håp! I allefall liker jeg å tro det.

Sommerferien er i boks, så da blir det forhåpentligvis gode tips i Sverige, og heltent ekvipasje på konkurranser til høsten, da det ser ut til at vårens mange arrangementer går fløyten grunnet hektisk helgeprogram.

God påske fra en enda klam tobeint og en påskeklar Zita.