Så er det slutt. Ingen møter deg logrende i døren. om du så bare har vært borte et minutt.
Zita fikk sin siste "frikomando" i dag kl. 12.05. Hun sovnet fredelig inn i mitt fang.
Det ble konstatert massiv bindevevskreft i venstre fram fot, og uten utsikter til at operasjon ville hjelpe og at typen kreft antakelig ville spre seg, var ikke valget så vanskelig lenger.
Jeg er trist til sinns nå, men vil huske henne som en villstyring og kjærlig hund. Ikke som en syk og misstilpass hund.
Takk for alt hun lærte meg
Takk for fine turer
Takk for opplevelser
Takk for hengivenhet og tålmodighet meg meg
La nå tankene og minnene fly
Langt av gårde, mot sky
Som en hund som er fri
Følg din hemmelige sti
Til en fredelig strand
Se der svømmer en and
Hør det suser i tærne
Du får myk sand mellom tærne
En sommerfugl slår seg ned
Borti gresset et sted
Det er deilig i solen
Langt borte fra smerten
Her er bare glede
- og leken til stede
Hvil deg Zita. Takk for alt du har vært og kommer til å være for meg!
Tony
